Planen er egentlig at denne bloggen skal handle om vitenskapelige og teknologiske nyheter, skrevet med et tankesett basert på kritisk tenkning. Men før jeg kommer så lang er det en del fundamentale ting som jeg ønsker se nærmere på. Det blir nemlig for lettvindt å hoppe rett til å snakke om vitenskap, uten å først se litt kritisk på hva vitenskap egentlig er. Vitenskapen, som tilsynelatende har gitt oss mange svar på hvordan verden fungerer, bygger nemlig på mange antagelser. Og dersom én eller flere av disse antagelsene skulle vise seg å være feil, kan man ikke lengre stole på resultatene og svarene som den vitenskapelige metoden produserer. Eller som klisjéen sier: et hus er ikke mer stabilt enn grunnmuren det står på.

Derfor handler første blogginnlegg om det mest fundamentale: hva er Sannhet?

Teorier om sannhet

Folk har vært opptatt av sannhet og dens natur i lang tid, og filosofene har kommet opp med mange spennende og kreative forklaringer på hva sannhet egentlig er. Vi kan si at det finnes tre hovedteorier om sannhet: korrespondanseteorier, koherensteorier og deflasjonistiske teorier.​[1]

Korrespondanseteori

Korrespondanseteori er kanskje den som minner mest om “sunn fornuft”. Den hevder at den eksterne verdene vi lever i består av og inneholder ulike fakta. Hvorvidt en påstand er sann eller usann avhenger videre av hvorvidt påstanden korresponderer med virkeligheten[2].​ Hvis du for eksempel drikker et glass med vann, så vil setningen “du drikker vann” være sann, mens setningen “du spiser knekkebrød” er usann.

Sannheten fra korrespondanseteori er en såkalt faktisk eller empirisk sannhet, og er kanskje den som ligner mest på det vi i dagligtale vil kalle for sannhet. Men hvis vi undersøker den nøyere og forsøker å annvende den på ulike problem, ser man at den inneholder noen begrensninger og problem.

En begrensning med teorien er at, selv om den tilsynelatende fungerer fint i domener som vitenskap, kommer den til kort hvis man forsøker å anvende den på domener som moral. Selv om det kan finnes moralske sannheter, inneholder ikke verden noen objektive, moralske fakta​[2]​​. Definisjonen er derfor for small til å være en universal teori.

Et annet potensielt problem med teorien er at den antar at det finnes en objektiv verden som vi har har tilgang til. Denne antagelsen er imidlertid ikke beviselig, og derfor er heller ikke korrespondanseteorien en beviselig teori.

Korrespondanseteori skaper også litt hodebry når det kommer til abstrakte sannheter. Er det for eksempel sant at tall finnes? Vel, de kan ikke direkte observeres i den virkelige verden, men man kan bruke dem til å telle ting i den virkelige verden. Og hva med negative tall? Strengt tatt er det ingenting som er negativt i den virkelige verden. Og hva med imaginære tall?

Korrespondanseteorien antar at vi har tilgang på virkeligheten. Men hva hvis alt vi ser rundt oss er lureri, slik som Descartes’ demon?
Korrespondanseteorien antar at vi har tilgang på virkeligheten. Men hva hvis alt vi ser rundt oss er lureri, slik som Descartes’ demon?

Koherensteori

Koherensteori kan være en mulig løsning på hodebryet vi støtte på over. Koherensteori sier at en påstand bare er sann dersom den tilhører et maksimalt sammenhengende (eng: “coherent”) sett av påstander [3].​​ Et “maksimalt sammenhengende sett av påstander” kan sees på som en slags fasit. Si at du hadde en liste med påstander som du vet er sanne og som ikke er i konflikt med hverandre. Dersom du ønsker å sjekke sannheten til en ny påstand, trenger du bare å sjekke om den passer sammen med fasiten uten at den skaper noen selvmotsigelser eller paradoks. Dersom den nye påstanden passer inn, kan vi si at den er sann.

Dette er en såkalt formal eller logisk sannhet, og kan avledes uten henvisning til virkeligheten. Moderne matematikk er et eksempel på et slikt system, og kan anses som et sett av påstander som er meget koherent. I bunnen har man et sett med grunnleggende definisjoner som (per definisjon) er sanne (f.eks. 1+1=2). All annen matematikk bygger deretter videre på disse definerte sannhetene. Ny teori og nye påstander som passer inn i dette systemet vil den være sann, mens de som ikke gjør det vil forkastes (f.eks. 1+1=3).

En kritikk av denne teorier er at det kan være mulig å lage flere slike “fasiter” som internt sett ikke inneholder noen selvmotsigelser eller paradoks, men som likevel ikke ulike. Dersom en ny påstand dukker opp kan denne være sann ifølge den ene “fasiten” og usann i den andre.

Koherensteori krever at alle pusslespillbrikkene passer sammen. Men kanskje finnes det flere måte å pussle sammen det samme pusslespillet på?
Koherensteori krever at alle pusslespillbrikkene passer sammen. Men kanskje finnes det flere måte å pussle sammen det samme pusslespillet på?

Deflasjonisme

Deflasjonisme skiller seg litt fra de to tidligere teoriene ved at den essensielt sier; “alt dette metafysiske babbelet rundt sannhetens bekanforliggende natur… Det er et villspor. Sannhet har ingen metafysikk, og alt som kan sies om sannhetens natur og dens metafysikk er derfor meningsløst”. Deflasjonisme suger på denne måten luften ut av de store, tunge og detaljerte teoriene om sannhet – derav ordet “deflate” som fra engelsk oversettes til “å suge luft ut av noe”.

Deflasjonisme benekter ikke at det kan eksistere sannheter. Det er fullt mulig å lage en liste med påstander som kan være sanne, slik som “jeg lukter lukten av fioler” eller “snø er hvit”. Men at det er en feiltagelse å påstå at sannheter har noen dyp og mystisk karakteristikk eller adferd som vi kan utforske og lage kompliserte teorier og modeller av.

«Det er verdt å merke seg at setningen «jeg kan lukte fioler » har samme innhold som setningen «det er sant at jeg kan lukte fiolar». Det ser derfor ut til at ingenting blir lagt til ved at jeg tilskriver en egenskap om sannhet»​[4] [5]​ (Gottlob Frege, 1918)

Det fine med deflamasjonisme er at den tilsynelatende løser problemet med sannhet for oss. Det gir oss en måte å koble påstander til den virkelige verden, som på lik linje med korrespondanseteori forteller oss at sannhet er objektivt. I tillegg beskriver teorien den logiske oppførselen til sannhet, samtidig som den skreller vekk alle påstander om et dypere, bakenforliggende vesen. Så er dette den utlimate teorien som vi skal stole på?

Et liten utfordring vi først må løse er hvordan deflasjonisme håndterer påstander som er avhengig av kontekst. Hvis jeg ønsker å lage denne lange listen (“fasiten”) med påstander som er sanne, og jeg sier til deg “jeg drifter Teknobabbel”, så må en deflasjonist godkjenne at setningen er sann. Men hvis du sier den samme setningen tilbake til meg, så er den ikke lengre sann. Og hva hvis jeg bestemmer meg for å legge ned nettsiden? Da vil den ikke lengre være sann uansett hvem som sier det. Den samme setningen er altså avhengig av kontekst. Denne lille rynken kan vi løse ved å kreve at alle påstander må inneholde all nødvendig informasjon som sikrer at den alltid vil være sann. F.eks. “Viggo Tellefsen Wivestad, , driftet teknobabbel.no 24. januar 2022 kl 15:39”. Dette blir for det første i overkant omstendelig, og det er heller ingen garanti for at en slik løsning vil kunne håndtere alle mulige hjørnetilfeller.

Et større problem med deflasjonisme er at dersom alle sannheter skal kunne skrives opp som på en slik liste, så må alle sannheter kunne uttrykkes. Men kanskje finnes det sannheter som ikke kan uttrykkes? Forestill deg at du skal beskrive ditt indre, mentale liv til noen. Her antar jeg at du har et rikt, indre liv, med mange tanker, idéer, følelser og overbevisninger. Hvis du er som meg, så vil du fort merke at enkelte ting kan være svært vanskelige – om ikke umulig – å formulere. Kanskje er dette en begrensning i mitt eget vokabular, eller kanskje er det en begrensning i hva som er mulig å formulere. Men hvis jeg ikke klarer å formulere hvordan ditt indre liv er, betyr det at jeg ikke har et indre liv? Kan noen ting være sant uten av vi har noen måte å uttrykke det på? Dette vil være uheldig, ettersom vi dermed ikke kan diskutere, teste eller bygge videre på slike sannheter.

Dersom du ønsker en dypere forklaring på deflasjonisme (av en som sannynligvis har mer peiling enn meg), kan jeg anbefale denne videoen.

Sååå… Hva er sant om Sannhet?

I dette blogginnlegget har vi sett på de tre største teoriene om sannhet. Det finnes andre teorier, og det finnes flere under-teorier innenfor hver av disse gruppene. Men hvilken teori er riktig? Er én av dem bedre enn de andre, eller kan en kombinasjon av dem de oss en forklaring på hva sannhet egentlig er?

Resultatet fra spørreundersøkelsen The 2020 PhilPapers Survey på spørsmål om hvilken teori om sannhet de foretrakk.
Resultatet fra spørreundersøkelsen “The 2020 PhilPapers Survey” på spørsmål om hvilken teori om sannhet de foretrakk.

I 2020 ble det avholdt en stor spørreundersøkelse​ [6]​​ hvor filosofer fra hele verden (hovedsaklig Nord-Amerika, Europa og Australia) skulle besvare 100 ulike filosofiske spørsmål i et forsøk på å kartlegge hvilke retninger som var mest populære. Resultatet viser at de aller fleste filosofene heller mot korrespondanseteori som beste forklaring på sannhet. Betyr dette at vi bør annse korrespondanseteori som mest sannsynlig å være riktig?

Personlig mener jeg nei. Jeg synes de ulike teoriene passer til ulike settinger og domener, og at man derfor i noen tilfeller kan anvende én av dem, i andre tilfeller må kombinere dem, og til tider forkaste alle sammen. Korrespondanseteori passer bra i hverdagen og i moderne vitenskap, hvor mengden sannhet du anskaffer deg vil samsvare med hvor godt forventningene dine til virkeligheten blir oppfylt. Koherensteori gir oss rasjonelle sannheter i system som matematikk, hvor sannhet i utgangspunktet kan avledes uten henvisning til virkeligheten. Og deflasjonisme lar oss senke skuldrene i forhold til sannhet ved å si at vi ikke trenger noen dyp forståelse av konseptet “sannhet” for å kommer frem til svar på ting. Snakker man om ting som fysikk og kjemi kan teoriene kombineres, men snakker man om moral og ting som er subjektive kommer muligens alle til kort

Disclaimer: dersom det virker som at jeg har stjålet rått fra wikipedia, så skyldes det at jeg selv opprettet og skrev de norske wikipedia-sidene for korrespondanseteori, koherensteori og konseptualisme som en del av forhåndsarbeidet til denne bloggposten. Deler av innholdet vil derfor være likt, men mindre noen har forbedret wiki-artikkelen min siden da.

Referanser

  1. Zalta E. Truth. The Stanford Encyclopedia of Philosophy. Published 2021. Accessed January 26, 2022. https://plato.stanford.edu/entries/truth/
  2. Marian D. The Correspondence Theory of Truth. The Stanford Encyclopedia of Philosophy. Published December 2020. Accessed January 26, 2022. https://plato.stanford.edu/entries/truth-correspondence/
  3. Glundberg I. Sannhet – Hva er konsekvensene av å ha en minimalistisk sannhetsteori? Filosofisk supplement. Published online 2007. https://filosofisksupplement.no/wp-content/uploads/2007-glundberg-sannhet.pdf
  4. Zalta E. Deflationism About Truth. Stanford Encyclopedia of Philosophy. Published December 14, 2021. Accessed January 26, 2022. https://plato.stanford.edu/entries/truth-deflationary
  5. Dowden B. Truth. The Internet Encyclopedia of Philosophy. Accessed January 23, 2022. https://iep.utm.edu/truth/#H7
  6. Bourget D, Chalmers D. Philosophers on Philosophy: The 2020 PhilPapers Survey. PhilPapers Survey 2020. Published 2020. Accessed January 26, 2022. https://survey2020.philpeople.org/